Søk

vimpel

vimpel 
substantiv
BØYNINGen; vimpelen, vimpler
UTTALE[vi´mp(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk eller nederlandsk wimpel, grunnbetydning 'slør, hodeduk'
BETYDNING OG BRUK
smalt, trekantet flagg (med splitt og/eller symbol, logo e.l.) (til å ha i mast eller flaggstang til pynt, som eiermerke, kommandotegn e.l.)
 | jf. orlogsvimpel
SITATER
  • vimpelens tunge
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter I 95)
  • der vajer vimpler over bugt og havn
     (Henrik Ibsen: Samlede verker V 368)
  • straaler paa morgenens skyer bølge, som gyldne vimpler paa feers purpurne seil
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter I 126)
  • kartovens sang og vimplen, der slikked havet, pidsked himlen
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV 28)
  • [fartøiet] førte engelsk orlogsflag og en lang vimpel på masten
     (Christian Sparre: Kokken paa galeas «Anna & Caroline» 63 1920)
  • [vinden] pisker hyttefolkets vimpler i én retning, så i en annen
     (Knut Faldbakken: Glahn LBK 1985)
  • vimpelen fra akterspeilet på en passbåt
     (Tor Ulven: Avløsning 100 1993)
  • hvite vimpler viftet fra snorer som var hengt opp på kryss og tvers nedover veien
     (Line Baugstø: Skulle du komme tilbake LBK 2000)
  • Jessie ville ha en vimpel eller noe annet som det sto Strømstad på
     (Torun Lian: Undrene i vår familie LBK 2008)
overført
 (flott, oppsiktsvekkende) karakteristikk, kjennetegn, merkesak e.l.
SITATER
  • det [er] ikke nok aa gaa til valg med bare vimpler og retningslinjer
     (Nationen 1933/241/3/1)
  • det [var] kanskje ikke helt grunnløst at frasen «carpe diem» var barokkens vimpel?
     (Ole Robert Sunde: Støvets applaus 132 1995)