Søk

Uttale

Uttale av oppslagsordet angis for usammensatte ord, og til dels for avledede og sammensatte ord. Den er satt i hakeparentes og vises med vanlige bokstavtegn så langt det går, dessuten med spesialtegn. Det brukes ikke internasjonalt fonetisk alfabet (IPA), men en lydskrift som bygger på hjemlig tradisjon og har såpass slingringsmonn at man skal kunne lese sin normalspråksuttale (standarduttale) av hakeparentesen, uavhengig av det talespråksgrunnlaget man har.

Vi tar ikke sikte på å vise alle uttaleformer et ord kan ha, men anbefaler den formen vi finner mest rimelig ut fra gjengs bruk. Når vi i noen få tilfeller gir to uttaler – f.eks. av typisk (kort eller lang y) og degenerere (trykk på første eller fjerde stavelse) – anser vi dem som omtrent likeverdige.

Se også utdypende opplysninger om uttale.

I uttaleangivelsen brukes noen spesialtegn:

ç kj-lyd som i kiste – [çi`stə]
stemt sj som i juice – [dʒu:s]
ə pregløs e-lignende vokal som i kube – [ku:`bə]
(ə)l stavelsesdannende l som i aksel – [a`ks(ə)l]
(ə)n stavelsesdannende n som i voksen – [vå`ks(ə)n]
L tykk l som i østnorsk pælme – [pæ`Lmə]
ŋ ng-lyd som i sang – [saŋ:]
rd, rl, rn, rt når lydene uttales hver for seg i østnorsk, står det bindestrek imellom: leopard – [leopa´r-d], årle  [å:`r-lə], men gardin  [gardi:´n], barn  [ba:rn]
ʃ sj som i sjakk – [ʃak:]
þ th-lyd som i bluetooth – [blu:´tuþ]
x ch-lyd som i nachspiel – [na´xʃpil]
æi diftong som i stein – [stæin] (men lady – [lei´di])
æu diftong som i sau – [sæu]
´ ` i usammensatte og avledede ord med to eller flere stavelser vises hovedtrykket med en aksent (akutt eller gravis) etter den trykksterke vokalen eller diftongen; denne aksenten viser samtidig tonemet
´ trykk med tonem 1 som i betale – [beta:´lə]
` trykk med tonem 2, som i tale – [ta:`lə]
: vokallengde, etter lang vokal, som i bile – [bi:`lə]
: konsonantlengde, etter lang konsonant og dermed kort vokal, som i bille – [bi`l:ə]