Det Norske Akademis Ordbok

øredøvende

øredøvende 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av døve; grunnbetydning 'som gjør ørene døve'
BETYDNING OG BRUK
som utføres med eller ledsages av så mye støy at man ikke kan høre noe annet
SITATER
UTTRYKK
øredøvende stillhet/taushet
stillhet, taushet som er påfallende fordi den er pinlig eller upassende
  • denne form for øredøvende taushet er en understrekning av at vi har å gjøre med forhold som det ikke er politisk korrekt å bringe til torgs
     (Bergens Tidende 1997 LBK)
  • folkemordet utfoldet seg i øredøvende taushet
     (Erika Fatland Sjøfareren 504 2024)
  • stillheten i rommet var nærmest øredøvende
     (Ida Kathrine Gravensteen Hva vi levende kan lære av de døde 102 2025)