Søk

allmenn

allmenn 
adjektiv
BØYNINGallment
UTTALE[a`lmen]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt almennr; jf. også tilsvarende dansk form almen, til dels av gammeldansk almen, til dels nyinnlånt på 1700-tallet fra svensk allmän for å gjengi tysk gemein- (i sammensetninger); jf. gemen; se også allmenning
BETYDNING OG BRUK
som gjelder for, er felles for alle (innenfor et samfunn eller område)
; offentlig
 | motsatt spesiell
EKSEMPLER
  • til allmenn jubel, begeistring, forferdelse
  • det er en allmenn oppfatning
  • av allmenn interesse
SITATER
  • [hun] havde tydelig faat den almene ængstelse i vingerne
     (Jonas Lie: Faste Forland 218 1899)
  • jeg fik snart mærke, at Aftenpostreferatet var blet almen ejendom
  • almen storskratt braket fra lemmen
     (Johan Falkberget: Fimbulvinter 46 1919)
  • tjene det almene
     (Gabriel Scott: Kilden 44 1918)
  • vi turde ikke andet for den almene opinions skyld
     (Henrik Ibsen: En folkefiende 190 1882)
  • møter og begivenheter som har hatt allmenn interesse
     (Finnmarken 1968/286/3/1)
  • en almen, europeisk kulturkrise som er langt større enn hva bare den tyske kan bli alene
     (Jens Bjørneboe: Norge, mitt Norge 274 1968)
  • [forslaget] fikk allmenn tilslutning
  • dette vakte allmenn forundring blant dem som hadde møtt opp
     (Jan Kjærstad: Det store eventyret 190 1987)
  • en hypermoderne kraftstasjon som vakte allmenn beundring landet over
     (Dag Solstad: T. Singer 57 1999)
  • [hun] lå der, til allmenn beskuelse
     (Torgrim Eggen: Pynt 202 2000)
  • det modernistiske dikt vant allmenn aksept
     (Jan Erik Vold: Mørkets sangerske 56 2000)
  • som setningsadverb
     
    søvnløshed … er noget som alment ansees for uadskilleligt fra det arktiske mørke
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet I 283 1897)
     | vanligvis, generelt
UTTRYKK
det allmenne beste
 | det allmenne vel
 (etter latin commune bonum)
det som kommer hele samfunnet til gode
  • hvis [en borger] virker mot det almene beste, da bør han foragtes og fordømmes
     (Nordenfjeldsk Tidende 27.04.1910/2)
1.1 
litterært
 som gjelder en helhet, det hele
SITATER
  • den allmenne tregheten med hele systemet
     (Liv Køltzow: Verden forsvinner 145 1997)
  • det gir meg sorg. Allmenn sorg
     (Dag Solstad: T. Singer 139 1999)
  • sykdom var det ikke snakk om, men mer en allmenn svekkelse som hadde med alder å gjøre
     (Jan Erik Vold: Mørkets sangerske 9 2000)
1.2 
universell
; tidløs
EKSEMPLER
  • allmenne sannheter
  • en hellig, allmenn kirke
SITATER
  • digtet … gav udtryk for en almen, menneskelig stemning
     (Amalie Skram: Samlede Værker II 547)
  • bare en mening uten almen gyldighed, den er blot min
     (Knut Hamsun: I Æventyrland 222 1903)
  • [den] feiltakelse at den rådende tankemodell i vår tid og vår del av verden hadde sin gyldighet i en allmenn og absolutt fornuft
     (Dag Solstad: Roman 1987 242 1987)
  • Immanuel Kant hevder … at våre handlinger … må ha en gyldighet som gjør dem til allmenn lov
     (Bergljot Hobæk Haff: Skammen 193 1996)
som ikke hever seg over gjennomsnittet
; vanlig
; ordinær
EKSEMPEL
  • han kom med noen allmenne betraktninger
SITAT
  • delta i den almene mands forlystelse
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 63 1907)
UTTRYKK
allmenn frase/talemåte
hyppig forekommende utsagn uten innhold og originalitet
; klisjé
; alminnelig vending
UTTRYKK
allment aksjeselskap