Søk

ambisjon

ambisjon 
substantiv
BØYNINGen; ambisjonen, ambisjoner
UTTALE[ambiʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk ambition, fra latin ambitio (genitiv ambitionis), avledet av ambire, grunnbetydning 'gå omkring (for å verve stemmer, søke embete o.l.)'
BETYDNING OG BRUK
foreldet, arkaiserende
 ærgjerrighet
; sosial forfengelighet, æresyke
SITATER
  • I skal erholde den satisfaction, som Eders ambition forlanger
     (Vilhelm Krag: Isaac Seehuusen 8 1900)
  • aldrig hadde hun hat courage til at røbe sin daaraktige ambition
     (Nini Roll Anker: Huset i Søgaten 7 1923)
UTTRYKK
honnett ambisjon
 (etter tittelen på Holbergs komedie Den honette ambition)
litterært
 overdreven (og latterlig) ærgjerrighet i form av lyst til å oppnå titler eller heve seg over sin stand
  • folk av honnett ambisjon
     (Johan Falkberget: Kjærlighets veier 514 1959)
  • et genealogisk byrå … som levde av å tjene godtfolks honnette ambisjon for fine stamtavler og våpenskjold
     (Wilhelm Munthe: Litterære falsknerier 107–108 1942)
plan, mål (for ens karriere)
; ærgjerrighet
EKSEMPLER
  • ha store, høye ambisjoner
  • ha politiske, kunstneriske ambisjoner
  • mangle ambisjoner
  • han har ingen ambisjoner i retning av å bli stortingsmann
SITATER
  • jeg mangler altså denne viktige egenskapen som kalles oppdrift, framdrift, ambisjoner
     (Torfinn Haukås: Svindlere 189 1976)
  • samtidig som man liksom ikke skulle ha ambisjoner, lå det uuttalt krav i luften «om å bli til noe»
     (Aftenposten 1982/61/7/2)
  • forfattere som har hatt som uttrykt ambisjon å «skrive sitt liv»
     (Tore Rem: Sin egen herre XVIII 2009)
     | fra forord
  • det [hadde] skjedd noe dramatisk med Gerhardsens personlige ambisjoner i løpet av krigsårene
     (Hans Olav Lahlum: Noen av oss har snakket sammen LBK 2010)