anomi
substantiv
BØYNINGen; anomien, anomier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anomien
ubestemt form flertall
anomier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[anomi:´]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sosiologi
samfunnstilstand hvor normative standarder for adferd
og tro er svekket eller forsvunnet
SITATER
-
det fenomen som [Emile] Durkheim kalte «anomie» eller normløshet [i moderne storbyer]
-
liberalismen, oppfattet som fremmedgjøring, oppsplitting og atomisme, en samfunnsform som frambringer anomi| jf. atomisme
-
ekteskapet og kjernefamilien utgjør fortsatt en vesentlig verdi i vår kultur, men samtidig er det akseptert og vanlig at familier løses opp. Og denne mangelen på klare, trygge normer øker tendensen til å oppleve anomi(Anne Grønlie og Lise Granlund FOKUS Sosialkunnskap (2022) 197)