Søk
avmerke 
verb
BØYNINGavmerking
ETYMOLOGI
jf. avmerke (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
særlig i perfektum partisipp
 betegne
; merke av
; gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke(r)
EKSEMPEL
  • mållinjen var avmerket med en hvit strek
SITATER
  • et avmerket og nøye oppmålt, kvadratisk område i jungelen
     (Gert Nygårdshaug: Chimera LBK 2011)
  • hun vil gjøre som hundene, hun vil spre bena i krokene for å avmerke sitt revir
     (Pål Gerhard Olsen: Fredstid LBK 2000)
1.1 
EKSEMPEL
  • tjernet er ikke avmerket på kartet
litterært, foreldet
 (ved iakttagelse) merke, observere (noe) på (en)
SITAT
  • hæren … afmærkede [Christian Frederik] snart, at han dertil ikke var duelig
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV,2 69)