Søk

barberer

barberer 
substantiv
BØYNINGen; barberere
UTTALE[barbe:´rər], [barbe:´r]Uttale-veiledning
VARIANTbarber
ETYMOLOGI
fra fransk barbier, av senlatin barbarius, avledet av latin barba 'skjegg'
BETYDNING OG BRUK
yrkestittel i Norge frem til 1934
 person som barberer folk eller klipper og pleier hår og skjegg
SITATER
  • en snakkesalig barber er et klenodium
     (Nils Kjær: Siste epistler 81)
  • barbereren hadde børstet dem og gredd ut håret og laget sveis på dem
     (Thorbjørn Egner: Folk og røvere i Kardemomme by 82)
  • faren min er barberer, han snakker med mange hver dag
     (Bjørg Vik: Små nøkler, store rom 163)
  • bartskjærene, det vil si barbererne i byene, [fikk] gjennom en retterbot fra Eirik Magnusson i 1282 … lov til å kreve en veiet penning for årelating
     (Karsten Alnæs: Historien om Norge 1 376)
     | om barberernes medisinske praksis i eldre tider