berggrunn
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
den faste, sammenhengende del av jordskorpen, nær overflaten
; fjellgrunn
| jf. berg
SITATER
-
i Norge er berggrunnen det nakne eller faste berget under løsmassene(Norsk geologisk ordbok 39 2013)
-
når berggrunnen smuldrer opp, kaller vi det forvitring(Ole Gilbert Karlsen et al. Terra mater 79 2022)