Søk

brann

brann 
substantiv
BØYNINGen; brannen, branner
UTTALE[bran:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brandr, til stammen i brenne
BETYDNING OG BRUK
det at det brenner
; det å brenne
EKSEMPEL
  • bålet er i god brann
1.1 
især
 det at noe (f.eks. en bygning) brenner (som følge av ulykke eller ildspåsettelse)
EKSEMPLER
  • brannen kunne sees over hele byen
  • brannen oppstod i det elektriske anlegget og spredte seg raskt
  • det brøt ut brann på loftet
  • slukke en brann
  • få brannen under kontroll
SITATER
  • var brannen påsatt?
     (Arbeiderbladet 1930/254/1/1)
  • med Globe og Fortune-teatrenes brann i 1613 og 1621 gikk antagelig de originale rollehefter og sufflørbøker tapt
     (Wilhelm Munthe: Litterære falsknerier 78 1942)
  • redslene under en brann i byen
     (Toril Brekke: Brostein 328 2003)
UTTRYKK
stå i brann
brenne
  • etterhvert [hørtes] et slags bulder, ikke ulikt det som oppstår når hele skoger står i brann
     (Karl Ove Knausgård: En tid for alt LBK 2004)
  • flere etasjer i bygningen stod i brann
     (Aftenposten 05.10.2010/5)
  • overført
     
    noen digre, svarte overskrifter over hele første side slår mot meg: EUROPA STÅR I BRANN!
     (Inger Hagerup: Det kommer en pike gående (1989) 51)
sette (noe) i brann
 | foreldet eller arkaiserende stikke (noe) i brann
1 
tenne på (noe)
; sette fyr på (noe)
  • jeg stak mit skib i brand
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 154)
  • solen … stakk skogen i brann
     (Herman Wildenvey: Samlede Dikt I (1957) 43)
  • Saddam Husseins presidentpalass ble satt i brann
     (Aftenposten 22.03.2003/1)
2 
overført
  • sette hjerter i brann
brann i rosenes leir
 (begynnelsen på Henrik Wergelands eventyr Røde og graa Dompaper «Hjælp! Brand! Brand i Rosernes Leir!»)
overført
 stort oppstyr hvor det ellers er fredelig
  • verken Christian science, teosofi eller kiropraktikk har voldt en slik brand i rosenes leir som psykoanalysen
     (Samtiden 1935/100 Paul Gjesdahl)
  • jf.
     Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV,5 262
1.2 
ild
SITATER
  • in krøb en trolkærring sulten og kåd, slagtede hundene … tog så mand for mand, la dem på brand, åd dem
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Arnljot Gelline 7 1870)
  • overført
     
    slaatten [feleslåtten] tog mere og mere brand
     | ildnende fart
  • fanden … for som en brand tvers gjennem taget og kløvte væggen
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 42)
1.3 
det å sette fyr på
; det å ødelegge med ild
UTTRYKK
med bål og brann
med ild for å ødelegge, tilintetgjøre
  • fienden for frem med bål og brann
  • en kirkens mann gikk sågar så langt som å forlange forfatteren [Molière] straffet med bål og brann
     (Aftenposten 23.05.1969/4)
1.4 
overført
 krig
; (alvorlige) uroligheter
EKSEMPEL
  • mordet i Sarajevo satte Europa i brann
SITAT
  • da blev det brand i rosernes leir
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter VIII 429)
     | da ble det stort oppstyr hvor det ellers var så idyllisk fredelig
1.5 
overført
 brennende, sviende hete
EKSEMPEL
  • solens brann
1.6 
overført
 sterk (gulrød) glans eller farge (som minner om noe som brenner)
EKSEMPEL
  • skyenes brann
SITATER
overført
 det å føle seg het (på grunn av spenning, opphisselse, lidenskap)
SITAT
  • jeg ser og gruer, snart i brand og snart i frysning
     (Henrik Ibsen: Digte 10 1875)
2.1 
brennende følelse
; hete
EKSEMPEL
  • feberens brann
SITATER
  • hun har sat mit blod i brand
     (Henrik Ibsen: Fru Inger til Østråt 92 1874)
  • et par timers gang ude i vejret, saa er den brand i blodet stillet
     (Jonas Lie: Den Fremsynte 5 1873)
  • han kjente ennu varmen av cognacen, den svake, velgjørende brannen i mellomgulvet
     (Jens Bjørneboe: Før hanen galer 186 1952)
2.2 
brennende, opphissende (uro)følelse
EKSEMPLER
  • elskovs brann
  • hans hjerte stod i brann
SITATER
  • der er kjøling dog for savnets brande
     (Andreas Munch: Sorg og trøst 48 1856)
  • samvittighedens brand jog avsted fra land til land
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte II 208)
  • bleg og høj i vredens brand
     (Henrik Ibsen: Digte 156 1875)
  • der vil jeg slukke den længselens brand, som nager mit hjerte
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 18)
  • du reiser dig mod kvidens brand
     (Hans E. Kinck: Driftekaren 105 1908)
i sammensetninger
3.1 
skade
 | jf. isbrann
3.2 
medisin
 betennelse eller svie
3.3 
botanikk, mykologi, landbruk
 sykdom i korn, fremkalt av sotsopp
 | jf. brannaks
brennende (eller brent, forkullet) stykke tre
SITATER
  • de styrtede ud med blus og med brande
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker II 321)
  • paa kjøkkenskorstenen laa brandene faldne ud til alle sider og hun karede dem sammen
     (Camilla Collett: I de lange Nætter 51 1863)
  • Vraal (med branden op i hendes ansigt): «Saa faar én jaggu lyse litt paa Bol»
     (Hans E. Kinck: Driftekaren 283 1908)
  • der var ikke lyd i stuen uten brandene som sank sammen paa aaren
     (Sigrid Undset: Husfrue 60 1921)
4.1 
øverste, brente del av lys- eller lampeveke
 | jf. branne
foreldet, unntatt i fast uttrykk
 brenning
UTTRYKK
brott og brann