Det Norske Akademis Ordbok

brynje

brynje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; brynjen, brynjer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
brynjen
ubestemt form flertall
brynjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bry`njə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt brynja, muligens fra keltisk
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, arkaiserende, især om forhold i norrøn tid
 rustning for overkroppen sammenføyd av metallringer (ringbrynje) eller av små metallplater (spangebrynje)
SITATER
  • [kong Olav] havde gyldent skjold og guldlagt hjelm [og] en kort, rød kjortel uden om brynjen
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 222)
  • Hellig Olaf bar sit kors på brynjen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 108 1873)
  • de kastet hjelm og lanser og løste opp brynjene
     (Aftenposten 03.03.1956/23)
  • den tunge brynjen … ble plagsom i sommervarmen
     (Sissel Lange-Nielsen Korstog 46 1978)
  • overført
     
    spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje
     (Ef 6,14)
2 
beskyttelsesplagg for motorsykkelførere
SITAT
  • godt beskyttet med brynjer, hjelm og hansker var han i går spent på å prøve dette lille kjøretøyet
     (rogalandsavis.no 29.10.2007)
3 
nå sjelden
 helsetrøye