Det Norske Akademis Ordbok

buddhist

buddhist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; buddhisten, buddhister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
buddhisten
ubestemt form flertall
buddhister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[budi´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ist av buddhisme eller av ærestittelen Buddha, fra sanskrit, grunnbetydning 'oppvåkning'; tittel gitt til religionsstifteren, den indiske prinsen Siddhattha Gotama (ca. 565–485 f.Kr.)
BETYDNING OG BRUK
tilhenger av buddhismen (religiøst og filosofisk system som hovedsakelig har sin utbredelse i øst- og sentralasiatiske områder, springer ut av hinduismen og ble stiftet av Buddha på 400-tallet f.Kr)
SITATER
  • de dynastier, som den gang herskede i Ost-indien, skulle have været buddhisterne
     (Morgenbladet 28.12.1838/2)
  • begreper som trist og ikke trist, pessimist og optimist [passer] ikke riktig … på en buddhist
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 425 (1972))
  • uigurene hadde opprinnelig vært buddhister og manikeere, men under de mongolske herskerne konverterte befolkningen til islam
     (Erika Fatland Høyt 29 2020)
  • en buddhist er en som søker tilflukt hos Buddha, i hans lære og i det buddhistiske fellesskapet
     (Carine Holt et al. Store spørsmål 146 2022)