Søk

burugle

burugle 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
overført, nedsettende, iblant spøkefullt
 meggete, stygg og sur kvinne
 | jf. ugle
SITATER
  • heldigvis gikk de to buruglene noen minutter senere
     (Morten Jørgensen: Kongen av København 69 1997)
  • de andre jentene har sikkert vært fryktelig pene alle sammen! – Nei, nei! De fleste har vært skikkelige burugler akkurat som deg!
     (Frode Øverli: Pondus. Første omgang 2001)
  • du kan hilse den buruglen Dyveke og be henne tørke seg bak med en av legebøkene sine
     (Gunnar Staalesen: De døde har det godt LBK 1996)
  • men så kommer bestemora, burugla upstairs, og er sugen på å slå av en prat
     (Pål Gerhard Olsen: Pinse LBK 2003)