disseksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; disseksjonen, disseksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
disseksjonen
ubestemt form flertall
disseksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[disekʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
det å skjære i stykker ((del av) død organisme) for vitenskapelig
undersøkelse
; det å dissekere
SITATER
-
jeg orket ikke forklare at disseksjonene førte legekunsten videre(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
-
Semmelweis kommer til at barselfeberen er smittsom og overføres direkte fra disseksjonen(Tore Rem Født til frihet 335 2010)
-
gjennom middelalderen hadde disseksjon av døde kropper vært underlagt strenge forbud. Disseksjon ble ansett som en forlengelse av dødsstraffen og noe barberkirurgene tok seg av(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 63 2012)