Søk

eim

eim 
substantiv
BØYNINGen; eimen, eimer
UTTALE[æim]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt eimr 'damp, røyk'
BETYDNING OG BRUK
damp
; dunst
; lukt
SITATER
  • hun hadde kendt slik underlig em fra munden hans
     (Hans E. Kinck: Flaggermus-vinger 178 1895)
  • en eim af let sølvdis
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet I 457 1897)
  • emen laa blaanende over dalen
     (Jacob B. Bull: Folkelivsbilleder I 189 1904)
  • ém fra furuskogen
     (Hjalmar Christensen: Fogedgaarden 80 1911)
  • emmen fra de rykende rimede hestekropper
     (Sigrid Undset: Kransen (1923) 105)
  • bittersøt em av blomstrende syrener
     (Tryggve Andersen: Samlede fortællinger II 104)
  • grusgangene var netop oversprøitet og gav en frisk em som muld efter kjølig regn
     (Chr. Skredsvig: Romaner og fortællinger I 93)
  • émen av møllkuler og gammelt tøi
     (Stein Ståle: Åndemasken 35 1943)
overført
 stemning
; dåm
SITATER
  • med hele ejmen av spranget og blodets fart stiret han in i øjnene paa ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson: På Guds veje 391 1889)
     | preg
  • der var i grunden en egen em for ham ved dette Gan
     (Ragnhild Jølsen: Samlede skrifter I 136)
  • det lå en eim av vår over Youngstorget
     (dagbladet.no 02.05.1997)
  • en eim av angst stiger opp fra huden
     (Line Baugstø: Regntid 295 2010)