Det Norske Akademis Ordbok

eleganse

eleganse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; elegansen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
elegansen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[elega´nsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk élégance fra latin elegantia
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være elegant av utseende
SITAT
  • hun var kledd med skjødesløs eleganse
     (janmehlum.no 2008)
2 
avslepen form
; formfullendthet
SITATER
  • vil man nyde saadanne folkedigtninger, faar man opgive en overraffineret smags fordringer til glathed og elegans
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 87)
  • han [lot] seg rive med i en sånn grad at all eleganse, all finurlig perfiditet og treffsikkerhet forsvant
     (Niels Fredrik Dahl Herre 185 2009)
2.1 
ønologi
 elegant smak
SITATER
  • hvitvinen har all den forfriskende ungdom og besnærende eleganse man kan ønske seg
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 279/2)
  • vinen har mye eleganse og energi
     (Morgenbladet 12.07.2013/45)
3 
overlegen sikkerhet, flotthet i gjennomføringen av noe
; bravur
EKSEMPEL
  • komposisjonen ble fremført med smak og eleganse
4 
sjelden
 elegant antrukket dame
SITAT
  • elegansen fra Moskva
     (Dagbladet 1931/264/1/4)