Søk

fait accompli

fait accompli 
substantiv
BØYNINGet; fait accompliet, fait accomplier
UTTALE[fetakåmpli:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk fait accompli, av fait 'faktum' og perfektum partisipp av accomplir 'fullbyrde'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 fullbyrdet kjensgjerning, avgjort sak (som man ikke kan gjøre noe med)
SITATER
  • Japan vil stille Nasjonenes Forbund overfor et fait accompli
     (Aftenposten 1931/572/1/1–3)
  • de to lands regjeringer sto overfor et fait accompli og måtte bare stadfeste det som allerede var skjedd
     (Anders Buraas: Sverige tur-retur 66 1985)
  • fra min side ble dette presentert som et fait accompli
     (Gert Nygårdshaug: Chimera LBK 2011)