Søk
felle 
substantiv
BØYNINGen; fellen, feller
UTTALE[fe`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt félagi 'medeier (i felag)'; jf. felag, felage
BETYDNING OG BRUK
særlig som annetledd i sammensetninger
 person som man arbeider eller foretar seg noe sammen med, som man har noe til felles med
; kollega
; venn
; kamerat
SITATER
  • alle hans feller ligger døde
     (A-magasinet 23.03.1929/4 Erling Winsnes)
     | fra novellen «En nokså farlig oplevelse»
  • det hele menneskes behov for kollektivt samvær med sine feller
     (Atle Næss: Innersvinger LBK 2002)