Søk

forenkle

forenkle 
verb
BØYNINGforenklet, forenklet, forenkling
UTTALE[fåre´ŋkle]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk förenkla; jf. tysk vereinfachen
BETYDNING OG BRUK
mest brukt i passiv
 gjøre til én (ett) (fra å ha vært to eller flere)
EKSEMPEL
  • dobbeltkonsonant forenkles i regelen foran en annen konsonant
gjøre enkel, mindre innviklet
EKSEMPEL
  • forenkling av administrasjonen
SITATER
  • forenkling af lovene
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 304)
  • historiebøkenes bilde [av begivenhetene]… må i alle tilfeller bli sterkt forenklet
     (Trond Berg Eriksen: Undringens labyrinter 431 1994)
  • i virkeligheten forenklet [han] for mye
     (Liv Køltzow: Hvem har ditt ansikt? 227 1988)
  • livet måtte forenkles, praktisk og på andre måter
     (Inge Eidsvåg: Minnene ser oss LBK 2010)