Det Norske Akademis Ordbok

forplantning

forplantning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forplantningen, forplantninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forplantningen
ubestemt form flertall
forplantninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårpla´ntniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forplante, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å forplante eller forplante seg
SITATER
  • kjønnsorganet er til for vellyst og forplantning
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • følelsesforhold … dannet … et ugunstig grunnlag for en stabil og genetisk forsvarlig forplantning
     (Finn Carling Frokost i det skjønne LBK 1994)
2 
det å forplante seg, bre seg, overføres
SITAT