Det Norske Akademis Ordbok

gåsegang

gåsegang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
det å gå på rekke etter hverandre (slik som gjess)
SITATER
  • toget [ruslet] ivei opover i gaasegang
     (Hans Aanrud Fortællinger I 236 1923)
  • «Vi går i gåsegang og synger»
     (Einar Rose Rose-boka 24 1941)
  • en skare munker som beveget seg én og én i gåsegang over sneen
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 98 1972)
  • juryn kommer i gåsegang
     (Espen Haavardsholm Boka om Kalle og Reinert 110 1978)
  • tre små barn som gikk i gåsegang bortover Røvdesgate
     (Dag Solstad Roman 1987 199 1987)
  • de fikk gå gåsegang langs stien oppetter fjellet
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • så de blir Venstre-velgere, begge to, og stemmer sammen, i gåsegang med valgdagskledde, flaggende voldinger
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • [stien] er for smal til alt annet enn barneføtter i gåsegang
     (Lars Elling Nei, dette husker vi 57 2025)