gemalinne - Det Norske Akademis ordbok

gemalinne

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; gemalinnen, gemalinner

genus

maskulinum (femininum)

ubestemt artikkel

bestemt form entall

gemalinnen

ubestemt form flertall

gemalinner

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[gemali`n:ə]

ETYMOLOGI

fra tysk Gemahlin, avledet av Gemahl; se gemal og -inne

BETYDNING OG BRUK

fyrstelig eller kongelig hustru

SITATER

prins Carlo Poniatowskys gemalinne

(Jonas Lie Samlede Digterverker IV 216)
hans gemalinne [Marie Antoinette] var bestemt på å finne feil ved et eller annet

(A-magasinet 17.01.1929/19)
den bysantinske keiser Justinian den Store og hans gemalinne Theodora

(Kunst og Kultur 1953/241 H.P. L’Orange)
ved det japanske hoff [vil man] sette igang forberedelser for å finne en gemalinne til prinsen

(Norges Handels- og Sjøfartstidende 15.08.1955/4)
de opplevde å se prins Carl – nu kong Haakon den 7. – med sin gemalinne lette anker for å gjenreise den gamle norske kongestol

(Mentz Schulerud Nordmenn i København 160 1962)
det er ikke mange ombord som vet at dette paret er kongen av Sikkim og hans amerikanskfødte gemalinne

(Odd Medbøe Kong Olavs ferd til Østerland 91 1965)
den russiske tsar og hans gemalinne

(Børre Qvamme Giuseppe Verdi 44 1997)
Alexandra [havnet] i Buckingham Palace som Edvard VIIs gemalinne

(Roy Andersen Henrik Angell 175 2000)
bernadottene som var blitt gjort til grever av Wisborg, og deres gemalinner

(Tore Rem Olav V. Den fremmede 287 2020)
det kapitolinske par, Jupiter og hans gemalinne Juno, ble æret med hver sitt tempel her oppe [på Kapitolhøyden]

(Aage Hauken Roma | Amor 30 2024)

muntlig, spøkefullt

borgerlig hustru

SITAT