Søk
glo 
substantiv
BØYNINGen; gloen, glør
UTTALE[glo:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt glóð; jf. også gløde
BETYDNING OG BRUK
noe som gløder, som brenner uten flamme
; (lite) stykke glødende tre, kull e.l.
EKSEMPEL
  • bålets glør
SITATER
  • han roder da vel ikke med gløderne derude
     (Henrik Ibsen: Vildanden 50 1884)
  • en glo, som laa etsteds og ulmede og greb om sig og fængede i væggen
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 98 1882)
  • de lette skyer var som en rand gløder
     (Jonas Lie: Rutland 55 1880)
  • denne gang tænder han saa omhyggelig, at gloen trænger dybt ned [i pipen]
     (Vilhelm Krag: Min Barndoms Have 13 1926)
  • en glo fra min arne, en gnist av uslukkelig ild
     (Arnulf Øverland: Brød og vin 19 1924)
  • [Kristaver] hadde faat glo paa pipa
     (Johan Bojer: Samlede verker IV 21)
  • [han] tok et så dypt trekk av sigaretten at gloen ble lang og rødglødende
     (Tom Kristensen: Dragen LBK 2008)
  • [hun] skjøv ringene på ovnen til side, rakte i glørne med ildraken
     (Øystein Lønn: Maren Gripes nødvendige ritualer LBK 1999)
  • Sylow … tok to drag og knipset gloa av med neglene
     (Jon Michelet: Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
  • overført
     
    det ble stille, men stemmen hennes ble liggende igjen i meg – en glo
     (Marita Liabø: Mafia LBK 2004)
  • peisen er full av glør
     (Ingvild H. Rishøi: La stå (2015) 38)
UTTRYKK
stå som på glør
nå sjelden
 være svært spent og urolig for noe (så man ikke kan stå stille)
  • Marie stod som på gløder
     (Bjørnstjerne Bjørnson: På Guds veje 154 1889)
  • jf. også
     
    vi faar ta mere hjelp, en husjomfru, saa du slipper at sitte paa glør om nogen besøker os
steke på glo(en)
mest om eldre forhold
 steke på glødende tre- eller kullstykker
  • [soldatene] stegte sine medbragte sild paa gloen
     (Vilhelm Krag: Isaac Seehuusen 59 1900)
  • [jeg] steger mit kogte kjød paa glo
     (Knut Hamsun: Rosa 175 1908)
litterært, sjelden
 sterk, rød glans
SITAT