Søk

gripe

gripe 
verb
BØYNINGgrep, grepet, griping
UTTALE[gri:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt grípa; se også gripende og grepet
BETYDNING OG BRUK
ta tak (med hånden, hendene) i (noe) og holde fast
EKSEMPLER
  • gripe noe i flukten
  • gripe fatt i noe
SITATER
  • barnet han greb og svinged det frit
     (Henrik Ibsen: Digte 98 1875)
  • ørnen skar ned i skrå flugt, greb gøgen
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 97 1874)
  • [jeg] greb ham i det venstre øre
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 7)
  • gribe en øks
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet I 470 1897)
  • [hendene] grep om de blonde fletter
     (Arnulf Øverland: Brød og vin 153 1924)
  • de to bokserne gikk til hvert sitt hjørne, mens utroperen grep mikrofonen
     (Jo Nesbø: Flaggermusmannen LBK 1997)
  • overført
     
    sagen er, at man griber ikke sit stof; det er stoffet, som griber en
     (Lorentz Dietrichson: Svundne Tider I 2 1896)
  • overført
     
    André Gide er vanskelig å gripe; han er blitt kalt en Protevs som forvandler seg hvert øyeblikk og som glir ut av hendene på den som søker å fange ham
     (Lorentz Eckhoff: En verden 181 1964)
     | jf. proteusaktig
  • overført
     
    jeg kjenner hvordan noe griper tak i mellomgulvet mitt, et grep rundt pusten min og hjertet
     (Gro Dahle: Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • overført
     
    han nærmet seg en tanke, men klarte ikke å gripe den
     (Erlend Loe: Slutten på verden slik vi kjenner den 104 2015)
UTTRYKK
gripe etter
også overført
 strekke seg etter (for å ta tak i)
  • etter bordbønnen grep alle etter skjeene som var lagt fram på bordet
     (Ørnulf Hodne: Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • hun tok et skritt nærmere og grep etter meg
     (Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • [temaet får Bjørneboe] til å gripe etter et ord han må ha lært seg i krigens dager
     (Tore Rem: Sin egen herre 489 2009)
  • en gren fra et tre grep etter tre ridende menn
     (Kurt Aust: Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
gripe til
1 
strekke hånden etter (noe) (for å ta tak i det)
  • hun griper til bakhodet og tar ut spennen
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl: Den sjette søvn 103 1998)
2 
også overført
 velge en (radikal) løsning i en gitt situasjon
  • alle som griper til sverd, skal falle for sverd
     (Matt 26,52)
     | bruke våpenmakt
  • han stedse greb til flasken og berusede sig
     (Conrad N. Schwach: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 330)
  • så slog jeg ind på de forretninger, som De jo ved. Noget måtte jeg jo gribe til
     (Henrik Ibsen: Et dukkehjem 57 1879)
  • hvad skulde han gripe til –?
     (Bernt Lie: Mot Overmagt 163 1907)
  • dette var mennesker som vanligvis ikke går til ytterligheter, alminnelige folk som … aldri hadde grepet til vold før
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • New York City er byen der selv uteliggere kan gripe til pennen og skildre sitt liv i randsonen og ende på bestselgerlistene
     (Bertrand Besigye: Svastikastjernen 139 2004)
gripe inn
1 
overført
 blande seg i noe for å oppnå et bestemt resultat, påvirke utfallet
  • Isak griper ind, han er kanske endda mere nyfiken end Inger
     (Knut Hamsun: Markens Grøde II 114 1917)
  • [rektor] bestemte seg for å gripe inn … i det øyeblikk jeg satt på brystkassen til en av mine skumleste rivaler
     (Karsten Alnæs: Bakenfor alle farger LBK 2008)
2 
overført
 ha innflytelse på
; ta aktivt del (i noe)
  • så greb pistolen atter ind i vor slægts historie
     (Henrik Ibsen: Vildanden 124 1884)
  • [fjernsynet] grep inn i virkeligheten med stor kraft og forandret den
     (Atle Næss: Innersvinger LBK 2002)
gripe ut av luften
se luft
gripe feil
overført
 handle, velge feil
 | jf. feilgrep
gripe dypt i pungen/lommene
overført
 betale, gi en betydelig sum penger
 | jf. grave
  • den økte oljeprisen [har] ikke fått oljeselskapene til å gripe dypt i pungen
     (Aftenposten 07.09.2001/26)
  • skal man nå målet om en bedre skole må noen gripe dypt i lommene
     (Dagbladet 13.01.2008/3)
gripe an
1 
overført
 begynne utførelsen av (noe) (på en bestemt måte)
  • [undersøke] hvordan saken burde gripes an
     (Gunnar Heiberg: Samlede dramatiske verker II 95)
  • jeg hadde bare en uklar følelse av hvordan jeg nå skulle gripe samtalen an
     (Espen Haavardsholm: Lilit LBK 2001)
2 
overført, refleksivt, sjelden
 oppføre seg
; opptre
  • paalæg om hvordan de skulde gripe sig an
     (Johan Bojer: Samlede verker I 92)
gripe om seg
få stadig større utbredelse
  • ilden grep … hurtig om sig i det knusktørre tømmer
     (Dagbladet 1931/190/4/4)
  • slige udskejelser griber videre og videre om sig!
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 441 1873)
  • tanker om religionsfrihet, ytringsfrihet, likhet for loven og større toleranse grep om seg
     (Karsten Alnæs: Historien om Europa 2 LBK 2004)
gripe seg sammen
sjelden
 ta seg sammen
gripe til
litterært
 benytte seg av en anledning
  • ja, vet du, svarer Brede og griper til, det tror jeg ogsaa
     (Knut Hamsun: Markens Grøde II 9 1917)
1.1 
overført
 benytte seg av
EKSEMPLER
  • gripe sjansen
  • gripe muligheten
SITATER
  • nu gælder det at handle og gribe øjeblikket
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 98 1873)
  • gribe denne kjærkomne anledning
     (Alexander L. Kielland: Fortuna 74 1884)
  • en plan som så vidt er påbegynt, kan plutselig skyte fart og utvikle seg i en retning man ikke har tenkt på. Det kan skje alle, og da gjelder det å gripe mulighetene uten å nøle
     (Marit Opeide: Øyeblikk av øst LBK 2008)
1.2 
om ting
 få eller ta feste (i noe)
EKSEMPEL
  • ankeret, bildekket, sålene griper godt
SITAT
  • dekkene griper ikke ordentlig
     (Merethe Lindstrøm: Barnejegeren LBK 2005)
1.2.1 
mekanikk
 passe, felle inn (i noe)
EKSEMPEL
  • koblingen griper når håndtaket føres frem
UTTRYKK
gripe (inn) i (hverandre)
1 
gå, passe inn i (hverandre)
; flettes sammen
  • tannhjulene griper inn i hverandre
  • en forlovelsesring … bestaaende af to i hinanden gribende ringe
     (Conrad N. Schwach: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 102)
  • [fingrene] i fanget hans grep inn og ut i hverandre som rastløse klør
     (Gert Nygårdshaug: Chimera LBK 2011)
2 
overført
 henge sammen
; ha gjensidig innflytelse på hverandre
  • således griber det ene ind i det andet her i livet
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 62 1874)
  • den kolossale [jernbane]hallen … var fylt av lyder som grep inn i hverandre og lagde nye stemmer: Menneskers og maskiners røst
     (Lars Saabye Christensen: Sneglene LBK 2002)
  • et komplisert nettverk av likheter som griper inn i hverandre og krysser hverandre
     (Knut Olav Åmås: Ludwig Wittgenstein 100 2000)
fange
; arrestere
; ta
EKSEMPEL
  • tyven er ennå ikke grepet
SITAT
  • grib så mange af de skyldige, som I kan få fat på
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 319 1873)
UTTRYKK
gripe på fersk gjerning
komme over (noen) i en bestemt (ulovlig, uheldig) handling
 | jf. fersk
  • [Janson forklarte] at han hadde grepet tyven på fersk gjerning
     (Knut Faldbakken: Uår. Aftenlandet 55 1974)
  • det virket som om de frydet seg over å … gripe dem på fersk gjerning i å gjøre feil
     (Kari Bøge: Komponisten LBK 2008)
gripe noen i noe
1 
komme plutselig over noen i det de gjør noe (uheldig)
; overraske
  • igen greb jeg hende i at ordne i skænken
     (Knut Hamsun: Rosa 32 1908)
  • jeg har grepet henne i å gjenfortelle samtaler som vi har hatt
     (Dag Solstad: Genanse og verdighet 76 1994)
  • [han] grep henne i å ha tårer i øynene
     (Britt Karin Larsen: Før snøen kommer LBK 2012)
2 
refleksivt med i
 plutselig bli oppmerksom på at man tenker
; handler på en bestemt (uønsket) måte
  • det latterlige er, at jeg af og til griber mig i at være jaloux
     (Arne Garborg: Trætte Mænd 29 1891)
  • han grep seg selv i å bli overrasket over at sommeren alt var over og at høsten var kommet
     (Karsten Alnæs: Sabina 122 1994)
gripe seg i det
stanse seg i noe man er i ferd med å gjøre
; unnlate å følge en innskytelse
  • [han] tok efter hende, men grep sig i det
     (Kristian Elster d.y.: Bonde Veirskjæg 211 1930)
gjøre sterkt inntrykk på
; fremkalle sterk følelse hos
; oppta
 | jf. grepet
SITATER
  • svimmel griber mig!
     (Henrik Ibsen: Catilina 87 1875)
  • slet intet som greb ens sind uhyggeligt
     (Henrik Ibsen: Peer Gynt (1874) 214)
  • [alt det nye hadde] grebet hans indbildningskraft
  • [han var] grebet af en underlig festlig følelse
     (Jonas Lie: Faste Forland 133 1899)
  • ved denne drøm greb hende en stor vemod
     (Thomas Krag: Ada Wilde 319 1896)
  • Henriettes død havde grebet ham dybt
     (Alexander L. Kielland: Skipper Worse 313 1882)
  • redselen griper meg nå
     (Line Baugstø: Speilbilder 11 1997)
  • [jeg blir] grepet av en følelse, en følelse av å være i havn
     (Kari Bøge: For alt jeg vet 180 2000)