Søk
grotesk 
substantiv
BØYNINGen; grotesken, grotesker
UTTALE[grote´sk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Grotesk, fransk grotesque, fra italiensk grottesco, avledet av grotta 'grotte, hule'; jf. grotte; til grottesca pittura, grunnbetydning 'grottemalerier', med henspilling på de forbilder man i renessansen fant for ornamentstilen i restene av Domus Aurea i Roma
BETYDNING OG BRUK
især kunsthistorie
 ornamentstil karakterisert ved (overdimensjonerte) planteslyngninger og dyre- og menneskeskikkelser, satyrer og masker
1.1 
skulptur i grotesk
SITATER
  • en grotesk [på Nidarosdomen er] ramlet ned
     (Aftenposten 1932/38/2/2)
  • disse groteskene som står hugget i klebersten over portalen i fronten, demon, menneske og molok
     (Terje Stigen: Katedralen 62 1987)
kunsthistorie, litteraturvitenskap
 fremstilling, gjengivelse av en sønderrevet, absurd virkelighet, som på en paradoksal måte forener det grufulle og vanskapte med det komiske
; makaber, vulgær, overdrevent karikert fremstillingsmåte
2.1 
bilde, skulptur, relieff som gir en slik fremstilling
SITAT
  • Boge Bergs surrealistiske grotesker i metall
     (Dagbladet 1971/227/5/1)
typografi
 trykkskrift som mangler seriffer og hvor alle linjer er like kraftige
SITAT
  • her er for første gang den moderne grotesk (Gill Sans-Serif) anvendt som brødskrift i en litterær bok
     (Wilhelm Munthe: Boknåm 77 1943)