Søk
grov 
adjektiv
BØYNINGgrovt; grovere, grovest eller i denne betydningen grøvst
UTTALE[grå:v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt grófr, fra middelnedertysk grof (flertall grōve)
BETYDNING OG BRUK
som består av forholdsvis store deler
 | motsatt fin
EKSEMPLER
  • grov sand
  • grovt salt
  • grove grener
SITATER
  • grove sko
     (Kristian Elster d.y.: Av Skyggernes Slegt 7 1919)
  • det grove tømmer som flyter omkring er farlig for skibsfarten
     (Aftenposten 1931/435/3/2)
  • den gamle, grove polaris
     (Otto Sverdrup: Nyt Land II 436 1903)
  • jf. også
     
    pimperiet er plebeiisk. Det er for grove nerver
     (Arne Garborg: Trætte Mænd 289 1891)
UTTRYKK
grovt skyts
1.1 
om menneske eller dyr
 svær av bygning
; sværlemmet
SITATER
  • en stor, brunøiet pike, hun var saa frodig og grov
     (Knut Hamsun: Markens Grøde I 11 1917)
  • tolv karer bringesterke, grove
     (Nils Collett Vogt: Ned fra bjerget 8 1924)
  • kroppen hans var nettopp tung og grov på den måten som kokette kvinner ynder å kalle bamsete
     (Tove Nilsen: Chaplins hemmelighet 30 1989)
  • det har alltid vært en gåte for meg hvordan jeg, grove og uskjønne kvinnemenneske, kunne sette til verden et så vakkert og yndig barn som Dyveke
     (Bergljot Hobæk Haff: Sigbrits bålferd LBK 1999)
1.2 
om kroppsdel
 stor, kraftig
EKSEMPLER
  • grove hender
  • grove ansiktstrekk
SITATER
  • [hun] stod med hendene hvilende på magen, gamle hender med leverflekker, store, grove og krokete
     (Kristine Næss: Rita blir forfatter LBK 2002)
  • først kjente han ikke igjen den langbente, brunpudrede kvinnen med de grove trekkene
     (Jo Nesbø: Flaggermusmannen LBK 1997)
1.3 
om hud, stoff e.l.
 hard
; ru
EKSEMPLER
  • grov hud
  • grovt garn
SITATER
  • min hustrus hånd den var grov og hård
     (Henrik Ibsen: Digte 97 1875)
  • jeg bærer en såre grov skjorte
     (Henrik Ibsen: Kejser og Galilæer 36 1873)
  • jeg kler på meg en grønn t-trøye og en bukse i grov bomull
     (Kari Bøge: For alt jeg vet LBK 2000)
UTTRYKK
grovt lerret
lerret av tykke tråder med ujevn overflate
1.4 
om mel(produkter)
 som består av hele korn
EKSEMPLER
  • grovt mel
  • grovt brød
SITAT
om redskap
 som brukes til arbeid hvor det ikke kreves høy grad av nøyaktighet
; som tar mye med seg
 | motsatt fin
EKSEMPLER
  • en grov fil
  • en grov vekt
  • bruke grov kam
2.1 
om utførelse
 lite (ofte slurvete) bearbeidet, som bare omfatter hovedtrekkene
; lite detaljert eller nøyaktig
; foreløpig (som innledning til videre bearbeidelse)
 | motsatt fin
EKSEMPLER
  • treskjæringen var altfor grov
  • skissere noe i grove trekk
  • en grovt utført tegning
  • det hele var bare grovt skissert
SITATER
  • man [har] maattet lade sig nøie med, hvad sprogmænd nutildags ville kalde en «meget grov» lydbetegning
     (Oluf Rygh: Norske Gaardnavne. Forord XI 1898)
  • lydskriften [i ordboken] maatte ikke bare gjøres enkel; den maatte gjøres grov, skulde den opfylde sin hensigt
     (Ivar Alnæs: Norsk uttale-ordbok III 1910)
2.2 
om arbeid
 som krever kroppslig anstrengelse
; tung
SITAT
  • hænder, som var skrubbet og sprukket av grovt husarbeide
     (Sigrid Undset: Vaaren 40 1914)
UTTRYKK
det grøvste
det tyngste
; det vesenligste
  • kan jeg ikke bare få lov til å rydde opp det grøvste
     (Ebba Haslund: Bare et lite sammenbrudd 108 1975)
  • [vi måtte ha] fikset det grøvste i hagen
     (Karl Ove Knausgård: Min kamp 1 305 2009)
  • dette var det grøvste av mine tanker
     (Nordahl Grieg: Et varig vennskap 107)
  • de grøvste koburgske forbindelsene over de kongelige landegrenser
     (Richard Herrmann: Victoria 61 1987)
om stemme
 dyp
SITATER
om vær, vind
 stygg
; ufyselig
; voldsom
SITATER
  • om morgenen var veiret lige grovt
     (Otto Sverdrup: Nyt Land I 307 1903)
  • du kan like godt ta inn både to og tre rev før han blir for grov
     (Christian Sparre: Den hollandske koff 68 1930)
om sjø
 tung
; svær
SITATER
  • ved middagstider var sjøen blitt så grov
     (Roald Amundsen et al.: Gjennem luften til 88° nord 158 1925)
  • for grov sjø til så liten båt med fire stykker i
     (Kjersti Scheen: Kaperøya 155 1992)
mest muntlig, brukt for å uttrykke en meget høy grad av det som kjerneleddet uttrykker
 stor
; voldsom
EKSEMPEL
  • grov uaktsomhet
SITATER
UTTRYKK
være grov til
være ublu til
være grov på
muntlig
 være storforbruker av
  • jeg er saa grov paa kaffe
     (Knut Hamsun: Segelfoss By I 71 1915)
  • naar du kommer op igjen [etter sykdommen] saa blir du nok riktig grov paa mat, omtrent som en menneskeæter
     (Knut Hamsuns brev. Supplementsbind 167)
6.1 
som adverb, brukt for å angi mengde, grad
 i stor grad
; svært
SITATER
  • lampen kommer til at ose saa grovt
     (Vilhelm Krag: Baldevin 60 1925)
  • [Bjørnstjerne] Bjørnsons avslutningsakter [er] grovt undervurderte
     (Erik Bjerck Hagen: Livets overskudd 342 2013)
UTTRYKK
grovt med
svært meget av
; voldsomt med
; mye
  • en slik not koster grovt med penger
     (Gabriel Scott: Kilden 106 1918)
grovt til
svært så
; uhyre
jus, om lovbrudd
 som straffes strengt
; graverende
SITAT
  • i februar i år ble [mannen] dømt … til fengsel i fire år og åtte måneder for grov utroskap, grov selvvask og grovt skattesvik
     (dn.no (Dagens Næringsliv) 07.05.2019)
UTTRYKK
grovt tyveri
tyveri med skjerpende omstendighet, f.eks. ved innbrudd eller bruk av våpen
7.1 
om person som gjør seg skyldig i en alvorlig forbrytelse
SITAT
  • her står grovest ugærnings-mand midt på et fred-lyst ting!
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Arnljot Gelline 15 1870)
uforskammet
; uhøflig
; rå (særlig i tale)
; udannet
 | motsatt kultivert, fin
SITATER
  • Nils Justesen var vel en bonde grov
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter I 175)
  • spøgelse, – og drage, – og pengesæk! Det var forskrækkelig grovt. Men vel tilpas
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 29 1874)
  • dette prægtige unge menneske har jeg jo været grov imod
     (Henrik Ibsen: De unges forbund 30 1874)
  • da hun, som rimeligt var, havde paatalt det, var han naturligvis blit grov
     (Amalie Skram: Samlede Værker II 493)
  • det var for grovt til at man riktig kunne forestille seg det
     (Stig Sæterbakken: Sauermugg 109 1999)
UTTRYKK
være grov i munnen
 | være grov i kjeften
bruke ufine uttrykk
; bruke skjellsord
  • at du kan være saa grov i kjæften, du Eiliv
     (Kristian Elster d.y.: Bonde Veirskjæg 321 1930)
  • grov i munnen var han også, med stadige bemerkninger om hvor ille det etter hans mening sto til i byen vår
     (Tor Åge Bringsværd: Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang LBK 2013)
grov kjeft
1 
uforskammet, drøy tiltale
; utskjelling
2 
muntlig
 blanding av whisky (eller konjakk) og kaldt vann
  • er det ikke ligefrem en opfordring til de reisende om at medhave lidt kognak til «grov kjæft» – paa sin lommelærke?
     (Arne Garborg: Fra det mørke fastland 8 1893)
8.1 
som uttrykker mening uten omsvøp og i sterke vendinger
SITAT
8.2 
;
; plump
EKSEMPLER
  • grov spøk
  • en grov vits
SITATER
  • hun gjorde sig saa grov for at vanagte os
     (Knut Hamsun: Rosa 35 1908)
  • det grove og gapende som var over alle voksne menn ble enda grovere og mer gapende stygt når de fortalte kvinnfolkhistorier
  • mitt forhold til det seksuelle [var] lenge preget av hva jeg fikk høre i vennekretsen, av grove historier og av seksuelle vitser til å flire av
     (Annæus Schjødt: Mange liv LBK 2004)
  • før vi kom til desserten, hadde han rukket å provosere de fleste av damene rundt bordet ved å servere den ene grove vitsen etter den andre
     (Jan Mehlum: Det annet kinn LBK 1999)
     | jf. grovis
8.3 
nærgående
; pågående
SITAT
  • [rotter er det] nok af, og det dem, som grove er au
     (H. Meltzer: Politinotitser (1874) 92)
voldsom
; brutal
SITATER
  • – Er det sant at fangene underkastes tredjegradsforhør? Grov tortur?
     (Jens Bjørneboe: Under en hårdere himmel 115 1957)
  • jeg [gikk] løs på henne på en så grov og voldsom måte at jeg aldri noen gang vil kunne tilgi meg det
     (Bergljot Hobæk Haff: Skammen 175 1996)
  • han døde av store indre lesjoner, som også skyldtes grov mishandling
     (Lars Saabye Christensen: Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)