Søk

hanske

hanske 
substantiv
BØYNINGen; hansker
UTTALE[ha`nskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hanzki, fra middelnedertysk hantsche, hantschō, grunnbetydning 'håndsko'
BETYDNING OG BRUK
håndplagg av skinn, gummi, lerret eller annet ikke strikket stoff med særskilt rom til hver finger
 | til forskjell fra vante, vott
EKSEMPLER
  • hvite hansker
  • sorte hansker
  • et par hansker
  • trekke hanskene på
  • om bokser
     
    legge hanskene på hylla
     | slutte å bokse
SITATER
  • inspektøren, med hansker og stok i hånden
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 24)
  • jeg har været som en handske i dine hænder
     (Henrik Ibsen: Rosmersholm 172)
     | viljeløs, helt i din makt
    ; jf. vott
  • overført
     
    jeg har forløbet mig, jeg ser det vel … herefter taler jeg med handsker på
     (Henrik Ibsen: Kærlighedens komedie 62)
     | skånsomt, forsiktig
UTTRYKK
kaste hansken til noen
 (etter ridderskikken fra middelalderen med å kaste hansken sin til en motstander som tegn på at man utfordret ham til kamp)
1 
overført, generelt
 utfordre noen til kamp
  • Wirth innleder sin oversettelse av Ura Linda krøniken med åpent å kaste hansken til den gamle fagvitenskap
     (Wilhelm Munthe: Litterære falsknerier 127)
2 
erklære noen krig
ta opp hansken
 (grunnbetydning 'ta opp en hanske som er kastet til en som tegn på at man mottar utfordringen')
overført
 ta opp kampen (med noen som har utfordret en)
(passe) som hånd i hanske
(passe) perfekt
  • Broen San Luis Rey passet til et bestemt patriotisk behov som hånd til hanske
     (Sigurd Hoel: 50 gule 16)
brukt især i sammensetninger
 gjenstand med form og utseende som minner som slik hanske og har et spesielt bruksområde
EKSEMPEL
  • boksehanske, seilhanske, slåsshanske