Søk
harry 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[ha´r:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til harry (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
muntlig, især om stil, person
 smakløs (på en lite urban måte)
; vulgær
SITATER
  • arten Harry synes å være i ferd med å dø ut
     (Carl Keilhau: Strandhugg 10 1951)
  • harry mann i harry klær [står] ved siden av en blond og sminket kvinne
     (Kjell Ola Dahl: En liten gyllen ring 22 2000)
  • han var ikke så rent lite harry. Klærne satt i og for seg godt på den veltrente kroppen, men de var aldri helt vellykkede. Aldri virkelig smakfulle
     (Anne Holt og Berit Reiss-Andersen: Løvens gap 49 1997)
  • må ha´n på [mobiltelefonen], sa han litt unnskyldende. – Det er det harryeste jeg vet [tilføyet han]
     (Anne Holt: Demonens død 206–207 1995)
  • menn med navn som begynner på r pleier å være harry og ressurssvake
     (Trude Marstein: Plutselig høre noen åpne en dør 56 2000)
  • landbruksminister Sponheim har vakt oppsikt ved å fastslå at det er «harry» å handle dagligvarer billig i Sverige. Han har dermed avtvunget ordet enda en betydningsnyanse
     (Ordet 2002/3/4/2)
  • jf. også
     
    han kasta et blikk ut på været som nå bare ble mer og mer harry
     (Ingvar Ambjørnsen: Etter orkanen 56 1993)