Det Norske Akademis Ordbok

heuristikk

heuristikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; heuristikken, heuristikker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
heuristikken
ubestemt form flertall
heuristikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[heuristi´k:], [hevristi´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til heuristisk, jf. gresk heuriskein 'finne', se heureka; jf. suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi
 læren om de metoder som tjener til å oppnå nye vitenskapelige resultater
; oppfinnelseskunst
; heuristisk metode
UTTRYKK
positiv heuristikk
metodologiske regler som angir retning for et forskningsprogram
negativ heuristikk
metodologiske regler som angir hva et forskningsprogram bør unngå
2 
psykologi
 kognitiv snarvei (basert på tidligere erfaringer) som man bruker når man prosesserer informasjon og gjør vurderinger
SITATER
  • nok en snarvei, eller heuristikk, er at vi bedømmer folks kompetanse eller troverdighet ut fra andre tegn, som høyde eller ansiktsform
     (Klassekampen 12.01.2012)
  • vurderingene våre baserer seg sjelden på logisk og systematisk resonnering. Tvert imot bruker vi intuisjon og skjønn, samt såkalte forenklingsstrategier eller heuristikker
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
3 
pedagogikk
 læremetode som leder eleven selv til å gjøre oppdagelser (i stedet for å bli instruert)
4 
IT
 heuristisk metode (med bruk av algoritmer som ignorerer om en løsning kan bevises eller ikke)
EKSEMPEL
  • virussøk ved hjelp av heuristikk
SITAT
  • vi resonnerer heuristisk. Begrepet «heuristikk» hentet de [psykologene Kahneman og Tversky] fra informatikken
     (Morgenbladet 01.04.2005/26)