håsete - Det Norske Akademis ordbok

håsete

substantiv

BØYNINGen; håseten, håseter

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

håseten

ubestemt form flertall

håseter

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[hå:`setə]

ETYMOLOGI

etter norrønt háseti, til hár 'keip', og -seti 'en som sitter'; se keip

BETYDNING OG BRUK

arkaiserende, om forhold i norrøn tid

rorskar

; matros

| til forskjell fra styremann

SITAT