Søk

imitator

imitator 
substantiv
BØYNINGen; imitatoren, imitatorer
UTTALE[imita:´tor], flertall [imitato:´rər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin imitator; jf. tysk Imitator, engelsk imitator; jf. imitere
BETYDNING OG BRUK
person som kan imitere
etterligner
; plagiator
SITATER
  • bli uselvstendige imitatorer istedenfor selvtenkende individer
     (Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1961/2/7/1)
  • [komponisten] Offenbach [fikk] sin første wienerske imitator
     (Børre Qvamme: Opera, operette og ballett gjennom tidene 101 1999)