Søk

indikasjon

indikasjon 
substantiv
BØYNINGen; indikasjonen, indikasjoner
UTTALE[indikaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin indicatio (genitiv indicationis), verbalsubstantiv til indicare; se indikere
BETYDNING OG BRUK
det å indikere(s)
; angivelse
; anvisning
noe som kan tydes på en bestemt måte (og som gir grunn til en viss (be)handling)
; tegn
SITATER
  • therapi bygget paa de anførte indikationer
     (Morgenbladet 23.01.1843/2/1)
  • avbrytelse av svangerskap på humanitære og sociale indikasjoner
     (Morgenbladet 1934/243/4/5)
  • [rapportskjema fra legene angående] chirurgiske og obstetriciske operationer med tilføiet generel indikation
     (Morgenbladet 01.11.1854/1/3)
  • [på dette møtet vil man] få de første indikasjoner på hva danskene egentlig mener med sin særuttalelse
     (Østlandets Blad 1969/7/3/1)
  • med utgangspunkt i regnskapsstatistikken … kan vi få en indikasjon på oljevirksomhetens betydning [for lønnsutviklingen]
     (Norges offentlige utredninger 1984:14/16)