Det Norske Akademis Ordbok

innhegning

innhegning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; innhegningen, innhegninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
innhegningen
ubestemt form flertall
innhegninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til innhegne og hegne inn, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å innhegne(s)
; det å gjerde(s) inn
EKSEMPEL
  • innhegning av et jordstykke
2 
område, plass omgitt av et hegn, et gjerde (især for å holde husdyr, beitedyr på plass)
; innhegnet område
SITATER
  • hans hest er også borte fra indhegningen, hvor den stod
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 459 1873)
  • innhegningen med hestene
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 124 1988)
  • Hun fikk øye på en bøling som sto der i en ganske liten innhegning
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 136 1997)
  • [dyrene] vises fram i dyrehager, både de gammeldagse, der de ligger i trange bur, og de moderne innhegningene som prøver å etterligne naturlige habitater
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 133 2022)
     | jf. habitat
2.1 
hegn, gjerde e.l. som omgir et område
SITATER
  • når han ga [gepardene] mat … var de ville og gale og hoppet langt opp på den høye innhegningen
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • innenfor innhegningen [av piggtråd] var noen få telt, som stort sett viste seg å være overfylte med fanger fra Warszawa og Auschwitz
     (Kristian Ottosen Redningen 171 1998)
3 
overført, sjelden
 noe som begrenser hva man kan tenke eller gjøre
SITAT
  • vi blir alle nødt til å tenke innenfor organisasjonens innhegninger, det finnes ikke mere enkeltmannstenkning, men massetenkning
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 152)