Søk

irr

irr 
substantiv
UTTALE[ir:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form ir; tilsvarer (norsk) dialektalt eirg, erg, erj; beslektet (i avledningsforhold til) norrønt eir 'kobber', jf. nynorsk eir 'irr'
BETYDNING OG BRUK
mineralogi, kjemi
 grønt belegg av kobberoksider, som dannes på kobber og kobberlegeringer som er utsatt for oksygen, karbondioksid og fuktighet, eller kjemisk behandling
; belegg av malakitt
; kobberrust
SITATER
  • blyets og kobberets irr, som fremkommer endog blot ved paavirkningen af luftens syrlighed
     (Henrik Wergeland: Samlede Skrifter IV,3 40)
  • hvem renset lodderne i lodstokken saa det ikke la sig irr på dem og gjorde dem tyngre
     (Knut Hamsun: Segelfoss By II 16 1915)