jinxe
verb
BØYNINGjinxet, jinxet, jinxing 
preteritum
jinxet
perfektum partisipp
jinxet
verbalsubstantiv
jinxing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dʒi`ŋksə]
ETYMOLOGI
fra engelsk jinx, muligens til substantivet jynx 'vendehals', en fugl brukt i trolldom, hekseri
BETYDNING OG BRUK
muntlig
bringe ulykke over
; ødelegge (for noe)
SITATER
-
hva gjør du mest av om ti år – teater eller film? – Det vil jeg ikke svare på – jeg er litt redd for å «jinxe» min egen arbeidssituasjon. He he(Aftenposten Aften 19.10.2007/28)
-
[hun] søkte til og med etter telefonnummeret til Eveline, bare for å kunne fortelle henne hvor bra det gikk [med sønnen]. Det var kanskje derfor det gikk så galt. Hun hadde jinxa det(Gro Dahle Dobbel dyne 117 2018)