Det Norske Akademis Ordbok

kabel

kabel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kabelen, kabler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kabelen
ubestemt form flertall
kabler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´b(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kabill, via middelnedertysk kabel, fra latin capulum 'rep, fangline', avledet av capere 'gripe, fange'
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 tau (av hamp eller ståltråd) av stor dimensjon, brukt f.eks. til slepere og svære fortøyninger
EKSEMPEL
  • kabel slått av tre eller fire trosser
SITAT
  • jf.
     
    paketbåden stikker på kabelets tørn
     (Henrik Ibsen Digte 134 1875)
1.1 
sjøfart
SITAT
  • seile på bestikket i 20 min. uten at feilen blir mer enn 2 kabler
     (Norsk tidsskrift for sjøvesen 1974/247)
2 
teknikk
 ledning som består av trådformede elektriske ledere eller lysledere inne i et isolerende og beskyttende hylster
EKSEMPEL
  • undersjøisk kabel
SITAT
  • [det var] snakk om å legge inn kabel i gården. Da kunne man få inn 21 kanaler
     (Lars Saabye Christensen Magnet 648 2015)
UTTRYKK
optisk kabel
kabel som består av optiske ledere
 | jf. fiberkabel
3 
muntlig, spøkefullt
 (langstrakt) ekskrementklatt
; bæsj
SITAT
  • jeg måtte snu meg og se ned i potta. Der lå de, de to kablene mine
     (Marit Nicolaysen Kloakkturen 53 1996)
UTTRYKK
legge en kabel
 | låre en kabel
ha avføring
; bæsje
  • du setter deg på do. Du legger en kabel. Du trekker ned. Og vips, så er den borte
     (Marit Nicolaysen Kloakkturen 9 1996)