Søk
kappe 
verb
BØYNINGkappet, kappet, kapping
UTTALE[ka`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk kappen, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
skjære, hugge tvers over
EKSEMPLER
  • kappe ved
  • kappe hodet av noen
SITATER
  • af hver kappet hals er i det samme et dragehoved atter voxet op
     (J.S. Welhaven: Samlede Digterverker III 168)
  • [NN] blev … «kappet», «forkortet», – det vil si guillotinert
     (Vilhelm Dybwad: Skyldig eller ikke skyldig? 33 1934)
  • begge ben var kappet av
     (Arbeiderbladet 1930/19/1/6)
  • som barn hadde han sett en kar få kappet av seg en finger
     (Eystein Eggen: Generalen LBK 1996)
  • jeg gikk ned for å kappe kvist av grana
     (Jon Michelet: Den frosne kvinnen LBK 2001)
UTTRYKK
kappe land
se land
kappe fortøyingene/trossene
 | foreldet kappe ankeret
sjøfart
 skjære, hugge over (fortøynings)trossene, ankertauet (for å komme hurtig av gårde)
  • nu ankeret kappet og bougen vendt, – saa lændses for alle klude
     (Henrik Ibsen: Efterladte Skrifter I 189)
  • nu må de kappe og hive på har’e live’ for at skroget kan drive fra land
     (Bjørnstjerne Bjørnson: Samlede Digte II 153)
  • overført
     
    han har kappa trossene til det borgerskapet han hater og forakter
     (Per Petterson: Månen over Porten LBK 2004)
kappe seg i fingrene
sjøfart, muntlig
 skjære over et tau så det blir for kort for sitt bruk
; måle for snaut