Søk

karate

karate 
substantiv
BØYNINGen; karaten
UTTALE[kara:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk karate, fra japansk, grunnbetydning 'tom hånd'
BETYDNING OG BRUK
idrett
 asiatisk nærkampteknikk, kampsport uten våpen, basert på raske slag og spark
SITATER
  • ingen trener karate eller judo
     (Arne Treholt: Alene 100 1985)
  • han begynte å trene karate i 1976, og det var ikke snakk om idrettskarate
     (Morten Jørgensen: Sennepslegionen 94 1987)