Det Norske Akademis Ordbok

kjennetegn

kjennetegn 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
tegn, eiendommelighet som tjener til å identifisere, gjenkjenne noe(n)
; kjennemerke
SITATER
  • [regne opp] alle dyders væsen og kendetegn
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 81 1873)
  • et armodens kjendetegn
     (Gabriel Scott Kilden 3 1918)
  • midt i all denne forskjellighet bevarer typen det grunnleggende kjennetegn, det ubedragelige stempel
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 16 1938)
  • danserinnene [i stripteaseklubben er] i alle fall er utstyrt med minst ett mannlig kjennetegn
     (Gunnar Brinck og Harry Sjøgren Guide til Europas natteliv 67 1972)
     | om transvestitter
  • Farris i glasset, stålånde, skjelvende hender og rødsprengte øyne. Alle kjennetegn på en belivet aften i går
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
  • et særlig kjennetegn [på de ekstra kreative personene] var at de hadde komplekse personligheter med store kontraster og endog motsetninger
     (Janne Lepperød et al. Kunst, håndverk, teknologi og design 20 2013)
2 
på kjøretøy e.l.
 registreringsnummer (på nummerskilt) som tjener til identifikasjon
EKSEMPEL
  • bilens eier kan spores ved hjelp av dens kjennetegn
SITAT
  • bilens kjennetegn
     (Aftenposten 1929/11/2/4)