Søk

kløft

kløft 
substantiv
BØYNINGen; kløfter
UTTALE[kløft]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kluft; til verbet kløve
BETYDNING OG BRUK
(dypt og smalt) innsnitt, hakk e.l.
EKSEMPEL
1.1 
stor revne, (trang) innskjæring eller fordypning med bratte sider i berg, fjell
SITATER
  • højfjeldstinder med blånende sne i kløfterne
     (Henrik Ibsen: Når vi døde vågner 82)
  • fossen, som i kløften brummer
     (Henrik Ibsen: Brand 230)
1.2 
dyptgående skille eller ulikhet
; avstand
EKSEMPEL
  • kløften mellom fattige og rike land
SITATER
  • jeg tror næsten, at kløften er for bred imellem os to
     (Henrik Ibsen: Vildanden 42)
  • landsmaalets skriftform skaber en kunstig kløft mellem bymaal og bondemaal
     (Sophus Bugge: Populær-videnskabelige foredrag 113)
1.3 
fure, sprekk mellom to kroppsdeler (særlig kvinnebryster)
SITATER
  • kløften mellom skulderbladene
     (Herbjørg Wassmo: Reiser LBK)
  • han kunne se kløften mellom brystene hennes
     (Karl Ove Knausgård: En tid for alt LBK)
  • hun sittende foroverbøyd, med albuene på bordplaten og armene ørlite grann inn mot kroppen, slik at brystene danner den forjettede, skyggefulle kløften hvor menn gjerne søker hvile
     (Arild Dahl: Forskjønnelsen LBK)
mest dialektalt
 vinkel dannet av trestamme og gren som går ut fra den
; gren, kvist som danner en vinkel som en todelt gaffel
SITAT
  • kløfter, hvori hestehaarssnoren hænger
     (Nicolai Ramm Østgaard: En Fjeldbygd 57)
2.1 
dialektalt
 ønskekvist
EKSEMPEL
  • gå med kløft
del av løk e.l. som naturlig lar seg fraskille
; fedd
EKSEMPEL
  • to kløfter hvitløk