Søk

kollokasjon

kollokasjon 
substantiv
BØYNINGen; kollokasjonen, kollokasjoner
UTTALE[kålokaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin collocatio (genitiv collocationis), verbalsubstantiv til collocare 'stille sammen', av con- (se kon-) og en avledning av locus 'sted'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
 forbindelse av to eller flere ord som vanligvis opptrer sammen, for eksempel gjøre fremskritt og felle en dom
EKSEMPEL
  • kollokasjoner og faste uttrykk