kollusjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kollusjonen, kollusjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kollusjonen
ubestemt form flertall
kollusjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåluʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin collusio (genitiv collusionis), verbalsubstantiv til colludere 'leke med; være i hemmelig forståelse
med'; jf. tysk Kollusion, engelsk, fransk collusion
BETYDNING OG BRUK
jus
det å skjule sannheten for rettsmyndighetene, ved forspillelse
av bevis eller ved falsk forklaring