kondisjonere
verb
MODERAT BOKMÅLkondisjonerte, kondisjonert, kondisjonering 
preteritum
kondisjonerte
perfektum partisipp
kondisjonert
verbalsubstantiv
kondisjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåndiʃone:´rə], [kondiʃone:´rə]
ETYMOLOGI
jf. tysk konditionieren, fransk conditionner; fra middelalderlatin conditionare 'sette vilkår', til latin conditio, se kondisjon