Søk

konsensus

konsensus 
substantiv
BØYNINGen; konsensusen, konsensuser
UTTALE[kånse´nsus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin consensus 'enighet'; jf. variantformen konsens
BETYDNING OG BRUK
samtykke
; bifall
; enighet
EKSEMPLER
  • den rådende konsensus
  • det er konsensus for at man avslutter samarbeidet
SITATER
  • [det er lagt vekt på] at det i miljøet stort sett rår konsensus om normsystemet
     (Audun Tvinnereim: Risens hjerte 331 1975)
  • Hovedavtalen, den store samfunnspakten, det store samtykket, den underliggende konsensus som forvandler motsetninger og fiendskap til gjensidige plikter og rettigheter
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg: Statskvinnen LBK 1998)
  • den teologiske konsensus
     (Tom Egeland: Lasaruseffekten 408 2017)