Det Norske Akademis Ordbok

konservatisme

konservatisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; konservatismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konservatismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånsærvati´smə], [konsærvati´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. engelsk conservatism, tysk Konservatismus, fransk conservatisme; til middelalderlatin conservativus (adjektiv), se konservativ; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
konservativ holdning
; ønske om å bevare (sentrale trekk ved) det bestående
; endringsmotstand
SITATER
  • konservatisme er ikke alltid det samme som bakstrev
     (Torborg Nedreaas Vintervår 36 1982)
  • [avisen] Morgenbladets konservatisme antok aldri form av kjærlighet til de eksisterende onder
     (Niels Chr. Geelmuyden Kjempers ødeland 64 1993)
2 
politikk
 politisk ideologi som hevder at samfunnets tradisjonelle, nedarvede verdier og institusjoner må bevares (og bygges videre på)
; politikk basert på slik ideologi
 | jf. konservativ
SITATER
  • den politiske konservatismes grunntanke slik engelskmannen Edmund Burke formulerte den. For ham gjaldt det nettopp å forandre for å bevare
     (Aftenposten 17.08.1983/2)
  • konservatismens formaninger til moderasjon, likevekt, de små skritts reformisme i tradisjonens trygge spor, er et altfor blekt og snusfornuftig motsvar til den karismatiske glød i de totalitære utopier
     (Lars Roar Langslet Fra innsiden 51 1994)
  • i motsetning til liberalismen vil konservatismen ha en sterk stat som kan gripe aktivt inn i det økonomiske livet. Men konservatismen forlanger klare grenser for statens makt
     (Silje Førland Erdal og Lise Granlund FOKUS Sosiologi og sosialantropologi (2021) 421)