Søk
krabbe 
verb
BØYNINGkrabbet, krabbet, krabbing
UTTALE[kra`b:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning trolig 'skrape, krasse'; jf. nedertysk, nederlandsk krabben; beslektet med krafse, kravle, grabbe
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 gripe om seg med hendene
; krafse
; gramse
EKSEMPEL
  • krabbe til seg
SITAT
1.1 
bygningsfag
 forme vinduslisten på baksiden etter panelet slik at ikke regn eller vind trenger inn bak den
krype (på hender og føtter)
EKSEMPLER
  • det lille barnet har begynt å krabbe
  • han krabber på alle fire
  • krabbe gjennom et åpent vindu
SITATER
  • folk si’r at De er ræd for at krabbe omkring – så’n oppe på stilladserne
     (Henrik Ibsen: Bygmester Solness 200 1892)
  • hun krabbet alene nedover hovedtrappen, mens hun holdt sig fast [i rekkverket]
     (Peter Egge: Inde i Fjordene 93 1920)
  • [lille Liv] krabber, ja kan hænde går lidt
     (Fridtjof Nansen: Fram over Polhavet I 295 1897)
  • [han] krabbede i sækken igjen
     (Otto Sverdrup: Nyt Land I 171 1903)
     | krabbet ned i soveposen
  • [jeg] prøvde å reise meg, men ble svimmel av mørket, krabbet på verkende knær langs veggen
     (Elisabeth Eide: Utviklingens hjul LBK 1997)
  • å ha krabbet inn gjennom et kjellervindu
     (Bjørn Bottolvs: Granaten LBK 2009)
  • han krabbet opp i køya
     (Arild Nyquist: Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • jeg tenkte det ville virke merkelig om jeg kom krabbende fram under skrivebordet
     (Bjørn Esben Almaas: Katzenjammer LBK 2003)
  • Mary krabbet først ut av vraket, skjelven, men i god behold
     (Mari Osmundsen: Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
UTTRYKK
krabbe til køys
muntlig
 gå og legge seg
  • på tide å krabbe til køys!
  • [de] krabbet til køis
     (Gabriel Scott: Fant 102 1928)
2.1 
gå usikkert, ustøtt (og langsomt)
; kravle
; stavre
SITAT
2.2 
muntlig
 gå, bevege seg langsomt og slepende
; kreke seg
SITATER
  • [vi] kom krabbende udover til leiren
     (Otto Sverdrup: Nyt Land II 294 1903)
  • kroket ener krabbet ut i sivet
     (Olaf Bull: Nye digte 84 1913)
  • nu er hunden krabbet op i den grånende alderen
     (Carl Vestaberg: Rev 102 1929)
  • overført
     
    bebyggelsen hadde krabbet helt inn til foten av fjellet
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen: Ayatollah highway LBK 2002)
  • overført
     
    vikene hadde krabbet godt oppover den svette pannen hans
     (Eystein Hanssen: Triangel LBK 2012)