Søk

kredibilitet

kredibilitet 
substantiv
BØYNINGen; kredibiliteten
UTTALE[kredibilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via engelsk credibility, fra middelalderlatin credibilitas (genitiv credibilitatis), av latin credibilis; jf. kredibel og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
troverdighet
; anerkjennelse
 | jf. kred
SITATER
  • [jeg] som ikke visste at tenkepauser på tiår aldri ble kalt latskap, men ga klokskapens kredibilitet
     (Tove Nilsen: Skrivefest LBK 2005)
  • Via Veneto forente glamour, en viss intellektuell kredibilitet og sladder på en måte som langt på vei var usett og uhørt tidligere
     (Simen Ekern: Roma LBK 2011)