Det Norske Akademis Ordbok

kurator

kurator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kuratoren, kuratorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuratoren
ubestemt form flertall
kuratorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kura:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin curator, avledet av curare 'dra omsorg for'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 person som ivaretar en annens interesser
; verge
SITAT
  • kurator for en mindreaarig
     (Norsk Retstidende register for 1861–70/217)
1.1 
person som ivaretar institusjons, selskaps, lands interesser
SITATER
særlig kunst
 ansvarlig for utstillinger
SITATER
  • retrettpost som kurator for det nye middelaldermuseum
  • [han] var kurator for den store arkitekturbiennalen i Venezia sist sommer
     (osloby.no (Aftenposten) 27.03.2015)
  • gallerister og kuratorer
     (Erlend Hammer Bjarne Melgaard 23 2025)
     | jf. gallerist
2.1 
i utvidet bruk
 ansvarlig for innholdet av noe (f.eks. festival, musikkutgivelser) som skal presenteres for et publikum
SITATER
  • kurator for plateselskapet Atavistics Unheard Music Series
     (Jazznytt 2017/Vinter/67)
  • kurator for en serie sjangeroverskridende konserter med BBC Concert Orchestra
     (Dagens Næringsliv 27.12.2025/66)
 | jf. sosionom
SITATER
  • femten år som oppsøkende kurator
     (Knut Faldbakken Uår. Aftenlandet 244 1974)
  • kuratorene både fra Distrikts- og Hjemmehjelpskontor [var] der for å yte oss den hjelp de kunne
     (Gunnar Bull Gundersen Historien om min syke mor 26 1976)
  • hver uke hadde kuratoren gitt moren oppgaver som stort sett ble fulgt opp
     (Margaret Skjelbred Gulldronning, perledronning 169 2004)