lovgivende
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av give (eldre form av gi)
BETYDNING OG BRUK
særlig jus
som (etter forfatningsbestemmelser) skal gi lover
UTTRYKK
lovgivende makt/myndighet
1
myndighet til å gi, vedta lover
| til forskjell fra utøvende makt/myndighet og dømmende makt/myndighet (i henhold
til prinsippet om maktfordeling)
-
en exilregjerings lovgivende myndighet er folkerettslig sett en meget komplisert ting
-
Stortinget har lovgivende makt. Det vil si at Stortinget for eksempel kan bestemme hvor mye straff du kan få for ulovlig deling av bilder, eller hvor mange helsesykepleiere det skal være på hver skole(Malin Dahle et al. FOKUS Samfunnskunnskap – forenklet (2025) 123)
2
myndighet, offentlig instans
som vedtar lover
| til forskjell fra utøvende makt/myndighet og dømmende makt/myndighet (i henhold
til prinsippet om maktfordeling)
-
Stortinget er vår lovgivende myndighet
-
etter Montesquieus prinsipp om maktfordelingen skilles det klart mellom den lovgivende makt: nasjonalforsamlingen, den utøvende makt: kongen eller regjeringen, og den dømmende makt: domstolene(Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 277 2011)| i faktarute