Det Norske Akademis Ordbok

lyriker

lyriker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lyrikeren, lyrikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lyrikeren
ubestemt form flertall
lyrikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ly:´rikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Lyriker, fra latin lyrici, flertall av substantivert lyricus (adjektiv), etter gresk lyrikos, jf. lyrisk, avledet av lyra; se lyre; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
1 
forfatter av lyrikk, dikt
; poet
 | til forskjell fra dramatiker, epiker; også til forskjell fra prosaist
EKSEMPLER
  • den svenske lyrikeren Gunnar Ekelöf
  • forfatteren er mest kjent som lyriker
  • debutere som lyriker
SITATER
  • [en] idyllisk og elegisk lyriker
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,5 110)
     | jf. idyllisk, elegisk
  • som prosaist er [Dylan Thomas] ubetinget talentfull, med enkelte glimt av genialitet; som lyriker er han en nyskaper
     (Lorentz Eckhoff En verden 106 1964)
  • en provisorisk scene, to skjelvende lyrikere, tre bleke bibliotekarer – pluss verdenslitteraturen
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 297 1989)
  • [biografen] har en langt sterkere fascinasjon for alkoholikeren Olaf Bull enn for lyrikeren ved samme navn
     (Dag Solstad Artikler 1993–2004 LBK 2004)
  • [André] Bjerke ble … mest kjent som lyriker, gjendikter og krimforfatter
     (Bernt Rougthvedt Dødsspillet LBK 2012)
2 
sjelden
 person som har et følsomt gemytt (og som gir følelsene et svulmende uttrykk)
; lyrisk person
; følelsesmenneske
SITAT
  • Romeo er en lyriker, en ekstatiker; en som billiger sin følelse og nyter den, søker den, kanskje overdriver den
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 61 1939)